«Taliban 2.0» eller de samme gamle ekstremistene?

Da afghanerne sto opp søndag morgen var det få eller ingen som visste at Taliban kom til å ta Kabul og dermed også makten i Afghanistan innen dagen var over. I løpet av timer tok den islamistiske bevegelsens krigere kontroll over hovedstaden uten å møte motstand.

Det forsonende og relativt moderate budskapet fra Talibans ledere etter den lynraske maktovertagelsen har overrasket mange. Taliban har gitt utrykk for at de ønsker en inkluderende regjering, at kvinners rettigheter vil bli respektert og at de som jobbet for den forrige regjeringen ikke har noe å frykte.

På en pressekonferanse i Kabul i går var det en kvinnelig journalist som fikk stille det første spørsmålet til Talibans pressetalsmann Zabihullah Mujahid.

- Vi vil sikre at Afghanistan ikke lenger skal være en slagmark. Vi tilgir alle som har kjempet mot oss, fiendskapen har tatt slutt. Ingen skal komme og banke på folks dører for å spørre hvem de arbeidet for. Vi ønsker ikke noen ytre eller interne fiender, var noen av budskapet til Mujahid, ifølge BBC.

Han gjentok at også at utlendinger er trygge, at kvinners rettigheter skal ivaretas og at de skal kunne jobbe og studere - riktignok «i tråd med islamske normer».

- Samme idelolgi

Taliban går åpenbart hardt inn for å overbevise både afghanere og resten av verden om at bevegelsen har forandret seg siden de brutalt og kvinnefiendtlig styrte landet på 1990-tallet. Men mange afghanere husker godt de vonde årene og frykter at Taliban, som har beholdt mange av de samme lederne som på 90-tallet, ikke egentlig har forandret seg.

- Taliban gjør når alt de kan for å vise at de kan styre landet og vil unngå panikk og uro. De fremstår for øyeblikket med et langt mer moderat ansikt enn tidligere. Men de fleste av lederne er de samme som på 90-tallet og etter min mening har organisasjonen ikke endret seg ideologisk, sier Ashley Jackson.

Hun er forsker ved Overseas Development Institute (ODI) og har bodd i Afghanistan i en årrekke. Hun har forsket på en rekke ulike sider ved Taliban-bevegelsen og kom nylig med en bok om forholdet mellom befolkningen og Taliban i de områdene Taliban har kontroll. Under arbeidet med boka møtte og intervjuet hun blant annet en rekke lokale Taliban-ledere.

Samtidig som Jackson understreker at Taliban har det samme synet på verden som før, peker hun også på at mye har endret seg siden den islamistiske bevegelsen styrte landet på slutten av 90-tallet.

- Ønsker legitimitet

- Det er gått 20 år, så det er klart at en del er annerledes. Mange av dagens toppledere i Taliban husker veldig godt hvordan de mislykkes forrige gang de forsøkte å styre landet. De vet at de er avhengige av en viss aksept, både i Afghanistan og internasjonalt, for å kunne styre landet over tid. De ønsker å ha legitimitet. De har også mer erfaring nå enn sist. De har styrt flere områder i Afghanistan og etablert skyggeregjeringer over store deler av landet. Det er dog noe helt annet enn å styre landet, inkludert de store byene.

- Hvordan har Taliban styrt i de områdene der de har hatt kontroll?

- Det varierer selvsagt. Men i hovedsak minner det mye om hvordan de styrte på 90-tallet og er ganske annerledes enn retorikken vi har hørt fra Taliban-ledelsen de siste dagene. De har innført sharia, begrensinger på jenters og kvinners utdanning samt deres mulighet til å jobbe og bevege seg. De har stilt krav til kvinner og menns bekledning, religiøs oppførsel og så videre. Men det er viktig å huske på at dette hovedsakelig dreier seg om områder på landsbygda som er konservative fra før. Taliban har jo til nå ikke styrt større byer hvor befolkningen i større grad har utdanning og er mer liberale.

Gode i sosiale medier

De fleste anslag viser at Taliban har 70-80 000 mann under våpen. Jackson peker på at selv om ledelsen i hovedsak er den samme som på 90-tallet, har det vært viktige endringer nedover i bevegelsen. For eksempel var mange av dagens Taliban-krigene knapt født da bevegelsen styrte landet forrige gang. Taliban, som tidligere hadde flest tilhengere fra den etniske gruppen pashtunere, er nå mer etnisk blandet.

- Et annet trekk som er interessant er hvor enormt mye bedre de er til å håndtere media og sosiale medier. Taliban er også mer sammensatt enn mange tror. Det er ulike nettverk, folk har ulik bakgrunn og også ulikt syn på en del spørsmål. Nå har de tatt makten i landet og det betyr nok at de som er minst opptatt av kompromisser og forhandlinger står sterkt. Det blir interessant å se i hvilken grad det preger kursen Taliban velger fremover. De må klare å få de ulike fraksjonene til å styre sammen. Taliban er en konsensusbasert organisasjon på toppen, det gjør blant annet at de vanligvis bruker veldig langt tid på å fatte beslutninger. Men nå skal de styre et land med 35 millioner innbyggere - det er et enormt sprang for dem.

- Hvor mye støtte har de i befolkningen?

- Det er et vanskelig spørsmål. Det varierer nok en del fra ulike deler av landet, mellom etniske grupper og mellom by og land. Men mitt inntrykk er at folk flest er helt utkjørt og håper på en form for stabilitet, i første omgang. De forholder seg til de som har makten, det betyr ikke at de støtter dem. Taliban på sin side vil ha legitimitet, men er neppe så veldig opptatt av å være populære. De er nok først og fremst opptatt av makt og kontroll. Målet deres er en islamsk stat. Men det man kan håpe på er at behovet for annerkjennelse og støtte gjør at Taliban førere en mer pragmatisk politikk enn det de gjorde sist gang de styrte landet.

- Mindre ille enn fryktet

- Det har vært veldig dramatiske dager og det kan fortsatt blir mer dramatikk og vold. Men så langt har dette gått langt mindre ille enn man kunne frykte. Kanskje kan man unngå det kaoset og kampene alle fryktet. Og så langt har Taliban gjort «alt riktig». Men om det fortsetter slik er selvsagt veldig vanskelig å si, sier forskningssjef Arne Strand ved Christian Michelsen institutt (CMI) i Bergen.

Han mener det er et godt tegn at Taliban foreløpig ikke har gått ut med hvordan den nye regjeringen skal se ut og fungere.

- Det tyder på at de forhandler og ikke bare presser gjennom det de vil. Man kan håpe at de tenker langsiktig og innser at de trenger støtte for å kunne styre.

- Det er rapportert om svært strengt Taliban-styre fra noen områder. Det meldes om at kvinner sendes hjem, at Taliban forfølger den forrige regjeringens folk og så videre. Samtidig er budskapet fra Taliban i Doha og Kabul langt mer forsonende enn tidligere. Hvem er det egentlige Taliban?

- Det er nok mange grunner til at bildet er så sammensatt. Taliban har for eksempel hatt kontroll på store deler av landsbygda i sør, der er kulturen konservativ og streng. Det samme er de lokale Taliban-kommandantene. I andre områder er bildet annerledes. Jeg snakket for eksempel med en som hadde vært i kontakt med administrasjonen i Baghland-provinsen. Han fortalte at Taliban-lederen der hadde gitt klar beskjed om at jenter kunne gå på skolen og kvinner på universitetet, så lenge de var tildekket. Taliban hadde også oppgitt en telefonnummer folk kunne ringe hvis Taliban-krigere tok seg inn i private hjem.

- Kabul blir en test

Strand tror de vil bli lokale variasjoner i styret, tilpasset den lokale konteksten.

- Samtidig blir den en utfordring for Taliban-ledelsen å håndheve sin politikk. Hvis Taliban sentralt sier at kvinner skal kunne studere, men lokale Taliban- ledere er mot det - vil ledelsen da straffe de lokale lederne? De kan ikke vanne ut budskapet sitt for mye, samtidig vil de ha så bred støtte som mulig. Det blir en vanskelig balansegang for Taliban fremover.

CMI-forskeren mener at hva Taliban gjør i Kabul vil gi en tydelig indikasjon på om de mener alvor med sin relativt moderate retorikk.

- Det blir interessant å se hva de gjør i Kabul og de store byene - blant annet når skolene og universitetene åpner opp igjen. I Kabul er det for eksempel tusenvis av kvinner med utdannelse og massevis av studenter, det må Taliban forholde seg til. Og vet at hvordan de håndterer den type spørsmål vil spille inn på blant annet i hvilken grad de får internasjonal bistand til landet.

- Det er jo et viktig spørsmål: I hvilken grad vestlige land kan bruke bistand til å få Taliban til å inngå kompromisser?

- Det tror jeg er mulig å få til. Mange organisasjoner har allerede lang erfaring fra å jobbe i Taliban-kontrollerte områder og er vant til å forholde seg til dem. Men «bistands-kortet» må brukes med stor kløkt. Man må ikke stille for strenge krav og presse Taliban opp i et hjørne. Det vil trolig bare gå utover befolkningen i landet. Man må opprettholde dialogen og ikke stille urealistiske krav. Det blir svært spennende å se om det kommer på plass en fungerende myndighetsapparat som givere og organisasjonen kan samarbeide med, sier Strand.