Afghanistan: Noen suksesser, korrupsjon og for mye bistand

Utvalget, som har vært ledet av tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal (Ap), overleverte sin rapport med tittelen "En god alliert" til forsvarsministeren og utenriksministeren mandag. Godal-utvalget har evaluert den norske innsatte i Afghanistan fra 2001 til 2014, og kommer med sine funn i en 231 siden lang rapport.

– I det store bildet har Norge ikke utgjort en betydelig forskjell. Norge har vært en liten aktør, sier utvalgsleder Bjørn Tore Godal.

I perioden 2001 til 2014 bidro Norge med 20 milliarder kroner, hvorav 11 milliarder gikk til det militære. Resten ble bruk til bistand.

Mål ikke nådd

– Målet om å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat er ikke nådd. Innsatsen har gitt resultater på helse og utdanning, og har til en viss grad bidratt til å bedre kvinners likestilling, sier Godal.

På spørsmål fra Bistandsaktuelt sier Godal at:

– Det høye bistandsnivået har vært politisk motivert. Det er åpenbart at forvaltningen og kontrollen har vært for dårlig.

Utvalget mener gode bistandsresultater er oppnådd innen utdanning, landsbyutvikling og menneskerettigheter. Som eksempel viser Godal til at i Faryab-provisen har Norge bidratt til etablering av 117 skoler. Av 77 som kunne bli undersøkt var det 9 som var stengt på grunn av sikkerhetssituasjonen. Likevel er nå 32 400 jenter og 17 400 gutter registrert på de "norske" skolene.

Sikkerhetsproblemer gjør det vanskelig å kontrollere bistanden, påpeker rapporten.

Norsk bistand til Afghanistan

Fra 2001 til 2014 har Norge gitt 7,6 milliarder kroner til sivil bistand i Afghanistan. Afghanistan er dermed blant de landene som mottar mest norsk støtte. I den strategiske partnerskapsavtalen mellom Afghanistan og Norge fra 2013, har Norge forpliktet seg til å være en langsiktig utviklingspartner for Afghanistan. Norge har gitt tilsagn om å bidra med 750 millioner kroner årlig ut 2017, mens Afghanistan har forpliktet seg til å gjennomføre reformer som skal styrke kvinners rettigheter, bedre MR-situasjonen og bekjempe korrupsjon.

– Utvalget et kritisk til at det ble lagt for stor vekt på kvantitet framfor kvalitet innen bistanden. Volum ser ut til å bli en gode i seg selv, kommenterer Godal.

Afghanistan har imidlertid blitt ett av verdens mest bistandsavhengige land, og bistanden har bidratt til omfattende korrupsjon, mener utvalget.

De mener at da Norge økte bistanden til Aghanistan ble ikke kapasiteten til å forvalte pengene økt tilsvarende.

"Flere utsendte har påpekt at de opplevde at politisk rapportering fikk mer synlighet og var mer karrierefremmende enn grundig og tidkrevende forvaltningsarbeid", heter det i rapporten.

For et år siden ble UDs bistandsansvarlige i Afghanistan trukket ut av landet. Dette har svekket norsk bistandsdiplomati, mener utvalget.

I rapporten mener at utvalget at Norge bør trekke bistandslærdom:

• Kvalitet, effekt og forvaltningskapasitet må tillegges større vekt i norsk bistand enn hva som er tilfelles i døg. Høyt bistandsvolum bør ikke i seg selv være et mål.

Utvalget påpeker at norsk bistand utgjorde kun rundt 2,3 prosent av den totale internasjonale bistanden i perioden 2001–2014: "Det framstår som begrenset, men er relativt sett et betydelig tyngre avtrykk enn Norge hadde på det militære området. Norske myndigheter hadde også større handlefrihet i sin sivile innsats enn i den militære innsatsen."

– Det er viktig å bringe med oss lærdommene fra Norges engasjementet i Afghanistan i det videre samarbeidet med landet. Det er også viktig å trekke eventuelle lærdommer for sivile engasjementer i andre sårbare stater og når vi nå går inn i andre militære operasjoner. Mye er oppnådd i Afghanistan. Fortsatt internasjonal støtte til sikkerhet og utvikling trengs for at fremskritt skal kunne bli bærekraftige på sikt og for afghanske politiske løsninger på væpnet konflikt, understreket utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da de i dag mottok Afghanistanutvalgets rapport.

Andre konklusjoner

Utvalget konkluderer med at Norge bare har nådd ett av de tre hovedmålene som ble satt for innsatsen i Afghanistan:

• Norge har vært en god alliert for USA og Nato, og i stor grad oppnådd målet om støtte og relevans.
• Det andre målet var å bidra til internasjonal terrorbekjempelse ved å hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for slik terror. «Krigen mot terror» var kontroversiell, og målet er bare delvis nådd.
• Det tredje hovedmålet var å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati. Dette målet er ikke nådd. Landets formelt demokratiske institusjoner er skjøre, og krigen fortsetter.

Reaksjoner fra bistandsorganisasjoner

Militære hensyn har lagt avgjørende føringer for statsbyggingen og bistanden til Afghanistan, og mål og virkemidler har delvis vært i konflikt med hverandre, mener utvalget.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland mener at sammenblanding av kampinnsats og ISAF-styrkenes ønsker om å bidra til utviklingsprosjekter skapte problemer for de humanitære organisasjonene.

–Vi opplevde helt klart at det humanitære arbeidet ble påvirket negativt, forurenset av den helt håpløse ideer om at Nato-militæret skulle ta på seg utviklingsmessig arbeid, samtidig som de skulle sloss mot Taliban og bygge de militære som skulle sloss mot Taliban og andre. Da ble jo vi som en del av den vestlige krigføringen mot disse gruppene. Og i dag er vi alene igjen i mange av disse områdene, sier Egeland til Bistandsaktuelt.

– Det gikk som vi spådde. Til slutt så pakket man sammen og dro. I dag er situasjonen katastrofal i veldig mange av områdene hvor man har investert milliarder av kroner, sier Egeland i et intervju gjort før rapporten ble offentliggjort.

–Vi er rede til å fortsette arbeidet for å realisere noen av de ufullendte norske løftene. Men det er paradoksalt at vi startet dette året med reduserte bevilgninger i et land der Norge har investert så mange milliarder for å bygge opp det som nå er i ferd med å forvitre, sier Egeland.

Afghanistankomiteen er ikke overrasket over de nedslående konklusjonene i Afghanistanutvalgets rapport. Det nytter ikke å gi med den ene hånden og slå med den andre, mener generalsekretær Liv Kjølseth.

– Den største tabben som ble gjort i Afghanistan, var å føre krig og bygge fred på samme tid, skriver Afghanistankomiteens generalsekretær Liv Kjølseth i en aviskronikk.

– Utålmodighet, manglende langsiktighet og overdøvende militær tankegang har preget det afghanske prosjektet, mener Kjølseth.

Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp er enig og slår i en aviskronikk fast at våpen aldri bygger fred.

– Fred skapes ikke av utenlandske politikere eller soldater, og det skapes ikke i maktens korridorer. Fred bygges innenfra og nedenfra, mener Helland, som understreker viktigheten av langsiktig bistand.

Hun mener Norge som følge av sitt mangeårige militære bidrag i Afghanistan, nå har et særlig ansvar for å bistå afghanerne.

– Det er derfor vår moralske forpliktelse å følge opp innsatsen i landet. Vi må bidra til forsoning på lokalt nivå, og vi må sørge for at vår bistand til landet er preget av kontinuitet og forutsigbarhet, mener hun.

Taliban er blitt sterkere

Realitetene på bakken i Afghanistan kan ikke underslås, og enhver kan se at den enorme internasjonale innsatsen i form av militære styrker og bistand verken har resultert i demokrati eller respekt for menneskerettighetene.

Afghanistan er fortsatt verdens største heroin-produsent, korrupsjonen florerer og Taliban står sterkere enn på mange år.

Minst 3.545 sivile ble ifølge FN drept i Afghanistan i fjor, og dette var det høyeste antallet siden FN begynte å føre statistikk i 2009.

Antallet internt fordrevne er mer enn doblet de siste tre årene, fra 500.000 i 2013 til 1,2 millioner nå, viser tall fra FN.

Afghanistanutvalgets medlemmer har selv besøkt Kabul, og de har også vært i Washington, London og Brussel. Over 330 personer er blitt intervjuet og utvalget har gransket et omfattende arkivmateriale.