Taliban-samtalene i gang – de tøffeste temaene venter

Det er grunn til å tro at de vanskeligste temaene som står på dagsordenen for samtalene mellom ledende vestlige land og Taliban på Soria Moria hotell, først kommer på bordet mandag.

Ifølge internasjonale nyhetsbyråer er det da det er planlagt møter mellom den 15 mann store Taliban-delegasjonen og representanter for USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og EU.
- Sammen med våre europeiske kollegaer har vi til hensikt å ta opp en rekke temaer, blant annet et representativt politisk system, en plan for å møte den akutte humanitære og økonomiske krisen i landet, spørsmål om sikkerhet og kontraterror, samt menneskerettigheter - særlig utdanning for jenter og kvinner, sier en talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet til NTB.

Stort sikkerhetsoppbud

Norge har invitert representanter for Taliban til Oslo 23. til 25. januar for å ha møter med norske myndigheter, representanter for det internasjonale samfunnet og andre afghanere med bakgrunn fra sivilsamfunnet.
Søndag var det lagt opp til at delegasjonen fra Afghanistan blant annet skulle møte aktivister for kvinners rettigheter og menneskerettighetsforkjempere.
Ved Soria Moria hotell og konferansesenter i Oslo hadde politiet satt opp sperringer og holdt streng kontroll over omgivelsene. Delegasjonen fra Taliban ankom hotellet sent lørdag kveld. En liten gruppe mennesker stilte seg dessuten opp utenfor Utenriksdepartementet søndag med flagg og plakater, blant annet med krav om løslatelse av navngitte fanger.
Det er første gang siden Taliban tok makten at organisasjonens representanter har møter i Europa. Tidligere har Taliban sendt folk til Russland, Iran, Qatar, Pakistan, Kina og Turkmenistan.

Bistand holdes tilbake

Samtidig som Afghanistan står overfor en enorm humanitær katastrofe, blir rundt 10 milliarder dollar - nesten 90 milliarder kroner etter dagens kurs - i budsjettstøtte fra det internasjonale samfunnet holdt tilbake. Det er all grunn til å tro at Taliban kommer til å kreve at midlene blir frigitt, ifølge nyhetsbyrået AP.
Internasjonal pengestøtte finansierte rundt 80 prosent av det afghanske statsbudsjettet før overføringene ble stanset etter at Taliban tok makten i august - nær sagt umiddelbart etter at den internasjonale kontingenten hadde trukket seg ut, ifølge AFP. Da led allerede flere millioner mennesker av sult etter en rekke tørkeperioder.
Hungersnød truer rundt 23 millioner afghanere, omtrent 55 prosent av Afghanistans samlede befolkning, ifølge FN. Organisasjonen anslår at det i år alene er behov for rundt 4,4 milliarder dollar - omtrent 40 milliarder kroner - i bistand for å avhjelpe situasjonen.
- Det vil være feil å utsette det afghanske folket for kollektiv straff bare fordi de facto-myndighetene oppfører seg dårlig, sier generalsekretær António Guterres.

Koster 7 millioner

Her hjemme har Frp-leder Sylvi Listhaug reagert kraftig på at myndighetene deltar i og legger til rette for at det internasjonale samfunnet har samtaler med Taliban. Det koster 3,5 millioner kroner å leie privatflyet som tok Taliban til Norge, og prisen på hele besøket er beregnet til 7 millioner kroner, opplyser UD.
- Selv om 7 millioner kroner er lite penger for Utenriksdepartementet, som forvalter ufattelige 40 milliarder bistandskroner, er det likevel respektløst overfor skattebetalerne, sier Listhaug.
Tirsdag skal det holdes bilaterale samtaler mellom norske representanter og Taliban-delegasjonen. Det er imidlertid ikke aktuelt for utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) selv å møte Taliban-representanter, erfarer NRK.

-Huitfeldt: Strenge krav

Det er ikke sikkert samtalene fører fram, men å ikke møte Taliban medfører stor risiko for hele det vestlige samfunn, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

- Vi har sett før at Afghanistan har vært et oppmarsjområde for internasjonal terror, og det kan bli store flyktningstrømmer. Dette er ikke noe vi gjør med lett hjerte, men det kan bli verre ved å la være, sa utenriksministeren til NRK søndag kveld.

Norge er vertskap for representanter for Taliban, det afghanske sivilsamfunnet, USA og ledende europeiske land, som er her for å diskutere den prekære humanitære situasjonen etter at Taliban tok makten i Afghanistan. Myndighetene har måttet tåle til dels kraftig kritikk for i det hele tatt å åpne for samtaler med makthaverne ingen vestlige land har anerkjent.

Huitfeldt framholder at det blir stilt «veldig strenge krav» til Taliban, blant annet om kvinners rett til utdannelse og arbeid, samt om menneskerettssituasjonen i Afghanistan.

Taliban ønsker på sin side blant annet å få ut budsjettmidler som blir holdt tilbake, og at det internasjonale samfunnet gjenopptar nødhjelp og bistand.

Utenriksministeren understreker at det ikke blir gitt en krone direkte til Taliban, og at Norge gir all sin pengestøtte gjennom internasjonale organisasjoner, som FN.

- Vi vet ikke om disse samtalene fører fram, men jeg er veldig engstelig for hva som kan skje. Så det å ikke samtale med dem som faktisk styrer landet, det medfører stor risiko for hele det vestlige samfunnet, og ikke minst Afghanistan, sier Huitfeldt.