Økonomisk kollaps i Afghanistan: – Trenger mer enn nødhjelp

Det er vinter i Afghanistan og mange steder i landet har snøen lavet ned siste ukene. Ettervirkninger av langvarig konflikt, stans i mesteparten av den internasjonale bistanden, omfattende tørke og covid-19 har til sammen skapt en sammensatt krise. FN anslår at rundt 22 millioner afghanere, over halvparten av landets befolkning, kommer til å trenge akutt mathjelp for å overleve denne vinteren. Tidligere denne uka ba FN om 4,4 milliarder dollar for å dekke de humanitære behovene i Afghanistan og nærområdene.

- Sjelden har vi sett så store lidelser som det vi nå ser i Afghanistan. Nesten 23 millioner afghanere er rammet av akutt sult. Det er derfor viktig at alle land nå bidrar til å forhindre en større humanitær krise enn det vi nå ser, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt da Norge lovet 100 millioner kroner i støtte.

- Nødhjelp løser ikke problemene

Arne Strand, seniorforsker ved CMI, er også bekymret for den akutte humanitære krisen i landet han har forsket på og besøkt jevnlig siden tidlig på 90-tallet. Samtidig understreker han at nødhjelp ikke er en varig løsning på de enorme problemene i Afghanistan.

- Ensidig fokus på nødhjelp løser ikke de store problemene i Afghanistan på sikt. Det er helt avgjørende at vestlige land bidrar til at økonomien og handelen samt den langsiktige bistanden kommer i gang igjen, sier Strand.

Han forteller at CMI har et prosjekt i samarbeid med afghanske forskere for å kartlegge situasjonen i flerre provinser nord i landet. For et par dager siden kom de første rapportene fra «felt»

- De forteller at det er særlig den langvarige tørken og mangelen på lønninger som skaper store problemer for vanlige folk. De fleste av dem som har jobb i det offentlige har ikke fått lønn på månedsvis. Folk har ikke penger til å betale for varer fra bøndene. Hele økonomien er stanset fullstendig opp og det er stor usikkerhet blant folk, sier Strand.

Taliban-budsjett

Taliban-regjeringen godkjente nylig sitt første budsjett, det hadde en ramme på 54 milliarder afghani eller rundt 4,3 milliarder kroner. Taliban gjorde det klart dette budsjett var det første på to tiår som ikke var avhengig av utenlandsk bistand. Til sammenligning var det siste budsjettet til den forrige regjeringen om lag åtte ganger så stort, det hadde en ramme på 428 milliarder afghani eller rundt 34 milliarder kroner. Rundt 70 prosent av pengene på dette budsjettet kom fra internasjonal bistand.

I tillegg til at det er avgjørende at den langsiktige bistanden kommer i gang igjen understreker Strand også at det er uhyre viktig at Norge og andre land bidrar til at det afghanske banksystemet begynner å fungere igjen.

I dag vil mange internasjonale banker ikke overføre penger til Afghanistan fordi de er bekymret for at de kan slå tilbake på dem hvis pengene som overføres kan knyttes til Taliban. For bedrifter og privatpersoner det det vanskelig å sende penger til landet. Det er også store begrensinger på hvor mye afghanere for lov til å ta ut av kontanter.

- Det er selvsagt svært vanskelig for det private næringslivet å komme i gang med noe som helst når hele bankvesenet i landet er mer eller mindre ute av drift. Og så lenge økonomien ikke fungerer vil de langsiktige problemene bara vokse, sier Strand.

- Når ikke ut

Også Terje Watterdal, som er landdirektør i Afghanistankomiteen, understreker behovet for at banksystemet kommer i gang igjen. I likhet med mange andre hjelpeorganisasjoner må Afghanistankomiteen bruke tradisjonelle finanssystemer som Hawala for å få inn penger til å betale for varer og tjenester, og lønne sine 1200 ansatte.

- Vi har vært heldige og fått det til å fungere, mens andre organisasjoner har hatt store problemer. Det er helt avgjørende, ikke minst for næringslivet og sivilsamfunnet i Afghanistan, at Norge og andre land bidrar til at banksystemet ikke kollapser og begynner å fungere igjen: det hjelper ikke at FN og Verdensbanken har milliarder av dollar øremerket til Afghanistan på en konto i USA når pengene ikke kommer inn i landet, sier han.

Både FN og USA har lettet på en del av sanksjonene mot Taliban, blant annet for å gjøre det lettere å få hjelp inn i landet. FNs sikkerhetsråd vedtok i slutten av desember en resolusjon som unntar humanitær hjelp og «annen aktivitet som bidrar til å dekke grunnleggende menneskelige behov» fra sanksjoner.

Verdensbanken har også varslet at de nå vil bruke 2,4 milliarder kroner som Norge og andre givere har gitt til Afghan Reconstruction Trust Fund. Planen er at disse pengene skal kanaliseres gjennom FN.

- Det er positivt, men så vidt vi kan se har det foreløpig hatt altfor liten effekt på bakken i Afghanistan. En stor utfordring er at FN fortsatt har svært begrenset kapasitet i Afghanistan, sier Watterdal.

Han forteller at Afghanistanskomiteens arbeid med helse, utdanning og matsikkerhet i ni provinser i all hovedsak går som planlagt.

- Det er klart at vinteren er utfordrende og det er store behov. Men vi er vant til å jobbe også om vinteren og de aller fleste av våre programmer går etter planen med godkjennelse fra lokale myndigheter.

Sikkerheten er blitt naturlig nok blitt bedre etter at krigen stanset, men Watterdal er bekymret over effekten den økonomiske krisen i landet har begynt å få også på det området.

- Det er massevis av væpnede menn over hele landet som ikke har fått lønn på månedsvis. Kriminalitet er et voksende problem. FN betaler Taliban for politibeskyttelse, mens vanlige afghanere og organisasjoner som Afghanistankomiteen ikke bare må klare oss selv, men vil også kunne bli utsatt for sanksjoner hvis vi samarbeider med de nye myndighetene. For meg er det vanskelig å forstå logikken og rettferdigheten i dette, sier Watterdal.

Har stort ansvar

Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors, poengterer at selv om den humanitære hjelpen redder liv hver dag i Afghanistan så kan ikke hjelpeorganisasjonene dekke eller erstatte grunnleggende tjenester som et lands myndigheter har ansvaret for.

Apeland mener det haster med å finne politiske og mer langsiktige løsninger.

- Norge og andre land finne politiske løsninger og inngå avtaler med Taliban for å unngå at de menneskelige lidelsene vi nå ser ikke blir enda større. Før Taliban tok makten, støttet Norge blant annet helsevesenet i Afghanistan gjennom Verdensbanken og andre kanaler. Den støtten må gjenopptas, sier han

Han mener også at giverlandene må oppheve eller endre sanksjonene mot Taliban.

- Sanksjonene er rettet mot makthaverne i Kabul, men rammer hele samfunnet. Millioner av afghanere får ikke hjelpen de trenger, sier Apeland.

Han understreker at Norge og andre land fortsatt har et stort ansvar for utviklingen i Afghanistan.

- Politiske betraktninger og avveininger må ikke gå på bekostning av humanitær handling i Afghanistan. I stedet for å undergrave afghanske myndigheter, bør Norge og andre vestlige land forfølge en strategisk egeninteresse av et stabilt Afghanistan - for å redusere risikoen for storskala migrasjon, terrorfare og narkotikatrafikk, sier Apeland.

Norge kan spille en rolle

Arne Strand håper at Norge, med sin plass i FNs sikkerhetsråd samt tradisjonelt gode kontakter i Taliban, kan spille en viktig rolle i arbeidet med arbeidet med en «normalisering» av forholdet til Taliban. Samtidig som han understreker at det er viktig å finne løsninger som sikrer at vanlige afghanere ikke blir skadelidende, påpeker han også at situasjonen er svært kompleks og vanskelig.

- Taliban ser på seg selv som seierherrer og vil ikke la seg diktere. Samtidig vet de at de er avhengige av bistand og at den afghanske befolkningen forlanger støtte. Så bistanden kan forhåpentligvis brukes til å dytte Taliban i riktig retning på noen områder. Den store utfordringen er å få i gang en diskusjon som ikke er fastlåst og som beveger seg fremover. Her kan Norge muligens spille en rolle, sier Strand.