Samarbeidsklimaet i Sikkerhetsrådet hardt rammet av Ukraina-krigen

Tove Gravdal

Journalist og forfatter

Arbeidet i FNs sikkerhetsråd domineres nå av krigen i Ukraina. En absurd debatt ble gjennomført rundt hesteskobordet i New York fredag, da Russland hadde bedt om at rådet skulle samles. Hensikten med møtet var å legge frem det russerne mente var bevis for at USA i samarbeid med Ukraina utvikler kjemiske og biologiske våpen på 30 laboratorier i Ukraina.

«Bevisene» fremsto som syltynne, og påstandene ble heftig avvist av flertallet av rådets medlemmer. Og hva oppnådde russerne med denne debatten?

Jo, i verste fall kan de selv komme til å bruke ulovlige, kjemiske våpen i Ukraina, for så å legge skylden på USA. Russland har brukt giftgass, blant annet i et forsøk på å drepe opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, og har sett mellom fingrene på at Syrias leder Bashar al-Assad bruker kjemiske våpen mot egen befolkning. Det er all grunn til å frykte at president Vladimir Putin vurderer å ta i bruk slike våpen også i Ukraina.

Hva med Afghanistan?

De harde konfrontasjonene om Ukraina overskygger fullstendig alle andre kriser som også er på Sikkerhetsrådets bord, hvilket er naturlig, men kan få tragiske følger for dem det gjelder. Denne uken er Afghanistan i spill. Torsdag utløper mandatet for FNs politiske operasjon i Afghanistan (UNAMA).

FN har en helt sentral rolle i landet, og er blitt enda viktigere etter at Taliban tok makten 15. august i fjor. Islamistgruppen har hittil vist liten vilje til å forhandle om et mer representativt styre, og Taliban er heller ikke internasjonalt anerkjent som Afghanistans rettmessige makthavere. FN-operasjonen har hatt et samlet sikkerhetsråd bak seg siden den ble opprettet i 2002, men nå er det uklart om det blir mulig å oppnå samtlige 15 stemmer for et fornyet mandat. Det skal pågå en hard dragkamp om formuleringene rundt menneskerettigheter og særlig kvinners rettigheter.

FNs generalsekretær Antonió Guterres har i en fersk rapport anbefalt rådet å opprette en ny menneskerettighetsenhet i UNAMA. Det spørs om alle rådets medlemmer, det vil si Russland og Kina, vil si ja til denne anbefalingen. Norge står sentralt i forhandlingene om mandatet, og Norge er såkalt penneholder for Afghanistan. Det innebærer å ha ansvaret for å utforme og å forhandle frem enighet om teksten som ventelig skal opp til votering torsdag. Et viktig mål før avstemmingen er å finne formuleringer som i hvert fall sikrer at ikke Russland nedlegger veto – og da må trolig de vestlige landene, inkludert Norge, inngå kompromisser når det gjelder å gi et tydelig mandat til å overvåke menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan.

Da fremstående Taliban-representanter var i Norge i januar, lovet de at alle skoler i landet, også for jenter, skulle gjenåpnes i mars. FN har en viktig rolle i å overvåke om dette skjer. I tillegg er det UNAMAs oppgave å koordinere nødhjelp til Afghanistan. 24,4 millioner mennesker, det vil si 59 prosent av befolkningen, har behov for nødhjelp i 2022, ifølge generalsekretærens rapport. Det er altså helt avgjørende at Sikkerhetsrådet samler seg om et nytt Afghanistan-mandat.

Allerede før Russlands invasjon av Ukraina 24. februar, visste man at forhandlingene om et nytt UNAMA-mandat ville bli vanskelige. Men de er åpenbart ikke blitt enklere av krigen og de knallharde angrepene mot Russland i FNs sikkerhetsråd de siste to ukene.

Flere konfliktsaker

En rekke vanskelige spørsmål på Sikkerhetsrådets bord blir enda vanskeligere på grunn av Ukraina-krigen: Det gjelder for eksempel sanksjonsregimet overfor Nord-Korea. Rådet innførte i 2006 sanksjoner i protest mot at landet utviklet atomvåpen.

Sanksjonene er blitt strammet inn betydelig siden da, og rådet har vært bemerkelsesverdig forent i synet på Nord-Korea som en trussel mot verdensfreden. Men de siste par årene har det oppstått splittelse også der, og Kina og Russland har uttrykt stadig større skepsis til sanksjonene.

Også her har Norge en viktig rolle: Ambassadør Mona Juul leder sanksjonskomiteen for Nord-Korea, hvis oppgave er å overvåke at sanksjonene blir respektert. I dette arbeidet er komiteen avhengig av et ekspertpanel, som har mandat fra Sikkerhetsrådet. 24. mars skal rådet etter planen fornye mandatet for dette ekspertpanelet.

Tidligere har rådet stått samlet bak panelets mandat, vi vet ikke om det vil skje denne gangen. Libya kunne også hatt godt av et solid mandat til FN-operasjonen (UNSMIL) i landet. FN hadde en viktig rolle i å utarbeide avtalen fra slutten av 2020 mellom Libyas politiske rivaler om å opprette en overgangsregjering og å gjennomføre valg.

Men det planlagte valget i desember i fjor ble utsatt, og nå er det fare for at borgerkrigen i landet gjenopptas. I Sikkerhetsrådet er det stor uenighet både om hvem som skal lede FN-kontoret i Libya, og om hvordan mandatet for UNSMIL skal se ut. Mandatet går ut 30. april, og Ukraina-krigen gjør ikke forhandlingene enklere.

Syria-nødhjelp

Syrias hardt prøvede befolkning er nok et sannsynlig offer for økt konfrontasjon i rådet på grunn av sammenstøtene om Ukraina. Igjen har Norge en sentral rolle, som penneholder – sammen med Irland – for resolusjonen om nødhjelpskorridorer inn i opprørskontrollerte områder i Syria.

I flere år har det vært ekstremt vanskelig å forhandle frem disse resolusjonene, fordi Russland mener all nødhjelp til Syria skal gå via Bashar al-Assads regime. Det er et brudd på Syrias suverenitet å frakte inn nødhjelp utenom de statlige strukturene, er det russiske argumentet. Det var derfor overraskende at et nytt mandat for nødhjelpskorridorene inn i Syria ble vedtatt med 15 stemmer i juli fjor.

Russlands «velvilje» skal ha kommet som et resultat av toppmøtet mellom USAs president Joe Biden og hans russiske kollega Vladimir Putin i Genève i juni. Diplomater fra de to landene forhandlet deretter om en ordlyd som Russland kunne godta.

Mandatet varer frem til 9. juli i år, og denne gangen er det nok all grunn til å tvile på om Russland vil gå med på å fornye mandatet for Syria-korridorene.

Mer stillstand

«FNs sikkerhetsråd står overfor en periode med økende lammelse», skriver Richard Gowan, FN-analytiker hos International Crisis Group, i Foreign Affairs. Han mener at Ukraina-krigen er «den alvorligste utfordringen for multilateralt samarbeid etter den kalde krigen».

Blant diplomater og eksperter som følger FN, er det flere som reiser spørsmål ved om FN, og da særlig Sikkerhetsrådet, kan overleve Ukraina-krisen.

En av vetomaktene har brutt FN-pakten ved å invadere et naboland – og rådet står maktesløst overfor den trusselen det utgjør for langt flere enn den ukrainske befolkningen. Spørsmålet er om det er mulig å frata Russland vetomakten, og om Russland er den rettmessige arvtageren til Sovjetunionens plass i Sikkerhetsrådet.

Det er ingen tvil om at samarbeidsklimaet i rådet rammes hardt av krigen. Men Sikkerhetsrådet er like fullt viktigere nå enn noen gang, uavhengig av dets evne til å vedta folkerettslig bindende resolusjoner. I dagene og ukene som kommer, vil Russland i rådets åpne møter bli utsatt for massiv og konsistent kritikk for angrep på sivile og andre brudd på anerkjente, internasjonale lover og regler.

Mens Kina vil slite med å finne balansepunktet mellom støtte til Russland og avstand til Kremls åpenbare brudd på et annet lands suverenitet. Vi må derfor hegne om denne viktige, diplomatiske arenaen hvor Russland må stå til ansvar for uhyrlighetene vi nå er vitne til i Ukraina. Det innebærer å la Russland beholde vetomakten – et mektig verktøy russerne ikke vil gi fra seg, men som også er garantien for at ikke Putin bestemmer seg for å boikotte Sikkerhetsrådet.