Ber om 38 milliarder kroner til Afghanistan

I dag møtes giverland til en giverkonferanse for Afghanistan i det som er den største landappellen noensinne. I forkant har FN bedt om 38 milliarder kroner for å hjelpe over tyve millioner afghanere i nød.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock er vert for konferansen sammen med Qatar og Storbritannia. Representanter for det afghanske sivilsamfunnet vil også være til stede.

Konferansen blir imidlertid overskygget av nyheten om langt strengere restriksjoner som Taliban har ilagt kvinner og jenter i Afghanistan.

Samme dag som landets jenteskoler var forventet å åpne forrige uke, tok Taliban en helomvending. På årets første skoledag ble det klart at Taliban ikke ville tillate at jenteskolene åpner likevel.

Rekordstore behov

FN anslår at 24,4 millioner mennesker i Afghanistan, nærmere 60 prosent av befolkningen, er avhengige av humanitær bistand for å overleve. I sin helhet trenger den afghanske befolkningen mer enn tre ganger så mye bistand som i 2021.

Halvparten av landets befolkning lider under matmangel. Økonomien har krympet med en tredel, utviklingsbistanden har blitt kuttet, reservene til den afghanske sentralbanken er frosset, og ingen land har anerkjent Taliban-regjeringen.

Forrige uke meldte Verdens matvareprogram av 95 prosent av befolkningen går sultne til sengs.

– Denne konferansen gir det internasjonale samfunnet en mulighet til å vise at vi ikke har snudd ryggen til afghanske sivile, men står sammen med dem i nødens time. Krisen i Afghanistan er en av verdens største kriser, og antallet mennesker som sulter og er underernært, øker raskt, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, i en pressemelding.

– Den økonomiske krisen siden august 2021 har ført til massive humanitære behov, samtidig som det har gjort hjelpearbeidet vanskelig. Våre arbeidere på bakken er vitner til hvordan dette rammer sårbare mennesker. Mange familier tvinges til å droppe måltider og har ikke råd til utdanning og helsetjenester, fortsetter han.

Må ta mer ansvar

Generalsekretæren forventer at giverland graver dypt i lommene sine for å støtte den afghanske sivilbefolkningen.

– I tillegg må det internasjonale samfunnet forplikte seg til å ta tak i de økonomiske årsakene til den humanitære krisen og bidra til å stabilisere økonomien. Inntil økonomien bedres, må giverland også fortsette å støtte midlertidige tiltak som kan sikre at hjelpearbeidere får tilgang på kontanter i landet.

– Giverland må videre sikre støtte til Afghanistans naboland og ta sin del av ansvaret for å hjelpe dem med å ta imot flyktninger, sier Egeland.