FN: Liten sjanse for å nå bærekraftsmålene – stadig flere mennesker mangler nok mat

– I 2023 nådde utbredelsen av akutt matusikkerhet et helt prekært nivå. Det er en sterk påminnelse om at vi ikke er på vei til å nå de bærekraftige utviklingsmålene innen 2030.

Det sier Qu Dongyu, som er direktør for FNs landbruksorganisasjon, på en pressekonferanse i Roma forbindelse med lanseringen av FN-rapporten Global Report on Food Crises (GRFC).

Han får støtte av Verdens matvareprograms direktør Cindy Hensley McCain.

– Målet om å utrydde sult innen 2030 blir fjernere og fjernere for hver dag som går. Uten ressurser og politisk vilje som skal til for å nå disse målene, kommer utviklingen til å fortsette på samme måte også i tiden som kommer, sier McCain.

Matvareprogrammet har også måttet redusere et stort antall mottakere av mathjelp som følge av økonomiske problemer.

– Sult og usikker tilgang til mat er ikke uunngåelig, men vi må jobbe sammen for å bekjempe det, oppfordrer McCain.

Flere land er ikke med

GRFC-rapporten har de siste årene etablert seg som den kanskje viktigste oversikten over matkriser i verden.

Den er basert på data samlet inn i 59 land og gir informasjon om enkeltland samt informasjon på regionalt og globalt nivå. 

Rapporten er utarbeidet av Food Security Information Network, som består av 16 ulike humanitære organisasjoner. Årets rapport er den åttende i rekken.

I tillegg til de 59 landene, er det 14 land som opplevde matkriser i 2023, men som ikke er med i rapporten fordi datagrunnlaget ikke var godt nok. Disse landene inkluderer blant annet Eritrea og Nord-Korea.

Katastrofal situasjon i Gaza

GRFC bruker fem nivåer for å vurdere typen matkrise. Den mest alvorlige kategorien er «katastrofal». I 2023 levde 0,7 millioner mennesker i en katastrofal matkrise – 0,6 millioner av dem er i Gaza.

– Gaza er den mest alvorlige matkrisen i rapportens historie, og situasjonen er ekstremt bekymringsfull, sier Qu Dongyu.

Direktøren trekker også frem Sudan, Afghanistan og Jemen som spesielt alvorlige kriser.

– Ofte er ikke problemet at maten ikke er tilgjengelig, men at mennesker ikke har tilgang til den, påpeker Dongyu.

Konflikt, økonomiske sjokk og ekstremvær 

GRFC spesifiserer hovedårsakene til matkrisene i de ulike landene. Konflikt, økonomiske sjokk som følge av krigen i Ukraina og etterdønningene etter pandemien og ekstremvær er de tre viktigste driverne bak matkrisene.

Videre viser rapporten også at barn og mennesker på flukt er spesielt utsatt for matkriser. Over 36 millioner barn under fem år var underernært i 2023, nesten 10 millioner av disse var alvorlig og akutt underernærte, ifølge rapporten.

– Underernæring er et alvorlig hinder for barns videre utvikling, påpeker direktøren for Unicef, Catherine Russell, på pressekonferansen.

Flyktninger spesielt hardt rammet

I de 59 landene som er med i rapporten, er hele 90 millioner mennesker internt fordrevne. 

Krigen i Sudan har vært med på å drive dette tallet oppover – for det er over ni millioner internt fordrevne mennesker bare i det krigsherjede landet.

På Gazastripen er 85 prosent av befolkningen fordrevet fra sine hjem.

FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, påpeker hvordan flyktningkriser og matkriser ofte er gjensidig forsterkende.

– Matmangel er en av hovedårsakene til at mange mennesker er tvunget til å forlate hjemmene sine. Samtidig er internt fordrevne mennesker blant de gruppene som lider mest av matmangel og underernæring, sier han.

Ifølge tallene i rapporten, er flyktninger også blant dem som er hardest rammet av budsjettkutt i humanitære operasjoner.

Må samarbeide mer

Det er få utsikter til at situasjonen bedrer seg i tiden som kommer. Snarere tvert imot forventes det en fortsatt forverring av matkrisene i 2024 fordi konfliktnivået i verden fortsetter å øke, samtidig som de økonomiske sjokkene ikke forventes å avta. 

Ekstremvær er ventet flere steder, blant annet som følge av El Niño. I rapporten påpekes det likevel også at værfenomenet har positive konsekvenser på matproduksjonen noen steder – som for eksempel bedre avlinger i Øst-Afrika, Latin-Amerika og Karibia.

For å forsøke å snu utviklingen, er det behov for mer penger, men også for spesifikke tiltak som større lokal produksjon av mat, inkludert med nye og mer motstandsdyktige avlinger, sosiale sikkerhetsnett på landnivå og bedre varslingssystemer for humanitære aktører, påpeker FN-toppene.

Først og fremst etterlyser de likevel bedre samhandling og mer samarbeid på tvers av mandater og fokusområder.

– Vi vet hva problemet er, og vi vet hva som må gjøres. Men vi må samarbeide bedre, sier Axel van Trotsenburg, direktør for utvikling og samarbeid i Verdensbanken.

Les også: 

Luftslott i en sultkatastrofe