Afghanske flyktninger om Pakistans utvisningsordre: – Bedre å dø her enn å dra tilbake

– Vi kommer til å måtte leve under åpen himmel hvis vi blir utvist fra Pakistan. Vi har ikke noe hjem i Afghanistan, og heller ikke land der vi kan bygge og bo, sier Saifullah.

48-åringen er opprørt over pakistanske myndigheters ferske beslutning om å utvise papirløse afghanske flyktninger fra landet. 

Han er opprinnelig fra Nangarhar-provinsen i Afghanistan, men har bodd i Peshawar nordvest i Pakistan de siste 40 årene etter at faren hans migrerte hit på grunn av Sovjetunionens angrep på hjemlandet. 

Han bor nå sammen med sin familie på 20 medlemmer i et «marla-leiehus» – et rimelig boligalternativ på omtrent 85 kvadrat – i Peshawar. Han har ti barn – fire døtre og seks sønner. Til Panorama forteller han at de er tre generasjoner som bor i Pakistan og at de ikke har noe igjen i det gamle hjemlandet. 

Pakistanske myndigheter har satt en frist til 1. november for å utvise alle migranter som bor ulovlig i Pakistan, men avgjørelsen er tilsynelatende tatt på grunn av millioner av afghanske flyktninger som har kommet til landet som følge av at Taliban tok over makten for drøye to år siden. 

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) bor det over 1,3 millioner registrerte afghanske flyktninger i Pakistan, hvorav de fleste er bosatt i Peshawar (700 000) og i Baluchistan-provinsen (320 000). Men det reelle antallet afghanske flyktninger anslås å være så høyt som tre millioner.

Utvisningsfristen gjelder imidlertid ikke for de flyktningene som har et såkalt Proof of Registration-kort utstedt av Pakistans nasjonale database- og registreringsmyndighet, som er ansvarlig for å utstede ID-dokumenter til landets innbyggere.

Pakistans innenriksminister Sarfaraz Bugti uttalte i forrige uke at det i tillegg til 1,3 millioner registrerte afghanere, bor 1,7 millioner udokumenterte afghanske flyktninger i landet. Det er disse som må forlate landet innen 1. november.

En av grunnene, ifølge Bugati, er at afghanske statsborgere har vært involvert i angrep på pakistansk jord. Ifølge pakistanske myndigheter er 14 av 24 selvmordsangrep utført av afghanske borgere hittil i år.

– Vi har bevis, sa innenriksministeren. 

Godt etablert

Avgjørelsen har opprørt millioner av flyktninger som er bosatt i Pakistan, inkludert Saifullah, som driver en tradisjonell brødbutikk – en såkalt «tandoor» – i Peshawar. Barna hans går også på skole i nærheten, og hvis de blir utvist, frykter Saifullah for konsekvensene. 

– Utdanningssituasjonen i Afghanistan er allerede forferdelig ettersom jenter ikke har lov til å gå på skole. Det er heller ikke et ordentlig utdanningssystem for gutter. Barna mine studerer på Peshawar-skolen, og hvis de blir utvist, vil utdanningen deres bli påvirket.

Saifullah bekymrer seg også for hvordan han skal klare å brødfø familien dersom de må forlate Peshawar og den godt etablerte brødbutikken sin. 

En måte å løse problemet på, mener Saifullah, er at pakistanske myndigheter får hjelp fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til å utstede registreringskort for papirløse flyktninger som har bodd her i generasjoner –  som han selv og familien. Alle de ti barna hans er født her og har ikke noe forhold til Afghanistan, forteller han.

I Pakistan skal statsborgerskap i utgangspunktet gis ved fødsel på pakistansk jord, men loven er ikke blitt ordentlig implementert. I enkeltsaker som angår afghanske flyktninger, har pakistanske domstoler bedt myndighetene om å gi statsborgerskap til afghanske flyktninger som ble født i Pakistan etter at landet fikk sin selvstendighet i 1947.

– Bedre å dø her

UNCHR støtter frivillig retur av afghanske flyktninger til Afghanistan og gir kontantstøtte på 375 dollar til alle som vil reise. Ifølge UNCHR hadde mer enn 10 000 afghanske flyktninger returnert til Afghanistan innen august i år, hvorav 96 prosent var fra Pakistan. 

Antallet som har returnert hittil i år, er så langt fem ganger høyere enn i fjor, ifølge FN-organisasjonen. Hovedårsaken til returen skal ifølge flere ha vært mangel på sysselsettingsmuligheter og forbedret sikkerhetssituasjon i Afghanistan.

Alhama Mama, Saifullahs 65 år gamle mor, var ung da hun forlot hjemlandet og dro til Peshawar sammen med mannen sin på 1980-tallet, og har vært vitne til flere runder med  tilstrømning av afghanere til landet siden.  

Hun forteller til Panorama at det er utenkelig å skulle reise tilbake til Afghanistan etter å ha bodd her i over 40 år. Det er dette som er hjemmet hennes nå. 

– Sønnene mine har vokst opp og etablert virksomheten sin her, og barnebarna mine får utdannelse, sier hun.

– Vi lever ikke et velstående liv her i Peshawar, men vi er i det minste i fred her. Vi har ingenting igjen i Afghanistan, og det er bedre å dø her enn å dra tilbake dit. 

Selv om Saifullah frykter for familiens økonomi, er han mest bekymret for barnas fremtid dersom de ikke lenger kan studere ved pakistanske skoler.

– Hvis vi ble utvist fra Pakistan, ville barna mine ikke lenger få utdanning fordi de ville blitt tvunget til å jobbe for å hjelpe med å brødfø familien, sier han.

– Men viktigst av alt er at døtrene mine ikke vil få lov til å gå på skole, legger Saifullah til.

– Jeg har aldri sett Afghanistan

Ifølge en UNCHR-rapport fra august i år får mer enn 50 000 afghanske barn støtte til utdanning gjennom 144 offentlige skoler i Pakistan. I tillegg til konvensjonell skolegang støtter UNCHR også hjemmebaserte læringssentre i Baluchistan-provinsen. 

48 år gamle Mohammad Nadar er afghansk flyktning og har bodd i Peshawar siden han var åtte år gammel. Også han bekymrer seg for datterens utdanning. 

Nadar forteller at Nadar sa at han kan håndtere andre problemer etter hjemkomsten til Afghanistan, men at det verste er at datteren ikke vil kunne gå på skolen.

Jeg vil ikke oppdra datteren min uten utdanning, sier han. 

Datteren Naureena Nadar går i 4. klasse på en veldedighetsdrevet skole i Warsak Road-området i Peshawar. Her er alle elevene er kledd i tradisjonelle klær, ettersom de ikke har råd til skoleuniform, som er obligatorisk ellers i Pakistan.

– Jeg har aldri sett Afghanistan, men jeg er veldig glad her i Pakistan. Det er fint å få  utdannelsen min gratis, siden familien min ikke har råd til å betale, sier Naureena fra pulten sin når Panorama besøker henne i klasserommet.

Mohammad Amir, som driver en veldedig skole for afghanske flyktninger i Peshawar med donasjoner fra velstående individer, utviser også bekymring for utdanningen til afghanske flyktningbarn om de blir utvist fra landet. 

Mange av dem har allerede måttet starte på nytt etter at de flyktet fra Taliban-regimet, ifølge Amir. 

– Utdanningssituasjonen i Afghanistan er allerede elendig, og jeg håper pakistanske myndigheter tar hensyn til de afghanske barna slik at de kan fortsette å gå på skole, sier Amir.