Her er verdens største fluktkriser

I løpet av de siste ti årene har krig, forfølgelser og grove menneskerettighetsbrudd ført til en betydelig økning i antall mennesker som er tvunget på flukt. I fjor sommer anslo FNs høykommissær for flyktninger at 26,6 millioner mennesker er på flukt utenfor hjemlandet, mens 48 millioner er fordrevet i hjemlandet.

Så invaderte Russland Ukraina.

På bare fem uker har mer enn ti millioner ukrainere flyktet hjemmefra. Vel fire millioner har forlatt landet og vel 6,5 millioner er internt fordrevet, så langt. Men mens verdens oppmerksomhet er rettet mot de umenneskelige lidelsene på europeisk jord, er FN og andre humanitære organisasjoner bekymret for at situasjonen til millioner av mennesker i andre, langvarige konfliktområder forverres – og blir glemt.

Her er tretten kriser som også fortjener vår oppmerksomhet:

Midtøsten og Asia

Syria

Det som begynte som fredelige demonstrasjoner mot Bashar al-Assads regime i 2011, eskalerte til en borgerkrig som har ødelagt store deler av landet og tatt livet av over en halv million mennesker. Krigen har drevet over 13 millioner syrere – omtrent halvparten av befolkningen – på flukt, og er blitt omtalt som en av de største krisene i vår tid.

I et møte i Sikkerhetsrådet i slutten av februar mente FNs assisterende humanitære sjef Joyce Msuva at verden har sviktet det syriske folk. Så mange som 14,6 millioner syrere vil være avhengig av bistand i år. Det er det høyeste antallet siden borgerkrigen startet.

Hun understreket også at Syria er blant de ti landene i verden med mest matusikkerhet, og situasjonen er forverret som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Så mange som 12 millioner syrere har usikker eller begrenset tilgang til mat.

Situasjonen for syrere som befinner seg i naboland, blir stadig verre. I Libanon, som står midt oppi en av de verste økonomiske krisene siden 1850-tallet, lever 9 av 10 syriske flyktninger i ekstrem fattigdom.

Les også: – Jeg vil heller se barna mine dø her enn å reise tilbake til Syria

Jemen

Jemen har vært rammet av borgerkrig siden den Iran-støttede houthi-bevegelsen tok kontroll over hovedstaden Sanaa i 2014. Året etter gikk en koalisjon ledet av Saudi-Arabia – med støtte fra blant annet USA og De forente arabiske emirater – til krig mot houthiene på vegne av den internasjonalt anerkjente regjeringen.

Krigen er nå inne i sitt syvende år og har kostet omtrent 380 000 mennesker livet. Over halvparten av dødsfallene skyldes indirekte konsekvenser som sult, sykdom og mangel på rent vann. I tillegg er over 4,2 millioner innbyggere tvunget på flukt inne i Jemen, ifølge den siste oversikten fra FNs høykommissær for flyktninger. I underkant av hundre tusen har forlatt landet.

Den langvarige krigen har gjort at to tredjedeler av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. FN omtaler det som en av de verste og mest oversette humanitære krisene i vår tid, og anslår at 14 millioner innbyggere er avhengig av humanitær hjelp.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, mener det internasjonale samfunnets troverdighet står på spill som følge av situasjonen i Jemen. Mangel på finansiering har tvunget flere humanitære organisasjoner til å kutte i bistanden. Det betyr at færre mennesker får den hjelpen de trenger. I januar i år var 28 av FNs 43 store programmer enten blitt begrenset eller avsluttet, melder Reliefweb.

Les også: – Har bidratt til å kaste mer ved på bålet i Jemen

Afghanistan

Etter at Taliban rykket inn i Kabul i fjor, forsvant mesteparten av den internasjonale bistanden over natten. Også Afghanistans valutareserver i utlandet ble frosset. Det har fått store konsekvenser for folk i et av verdens fattigste land. Før maktovertagelsen bidro det internasjonale samfunnet med over 80 prosent av landets statsbudsjett.

Aghanistan har vært i krig med internasjonale styrker, deriblant norske, siden landet ble invadert av USA-ledede styrker i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001.

Den humanitære situasjonen er prekær. 95 prosent av Afghanistans innbyggere går nå sultne til sengs, ifølge FN, og hele 90 prosent av avhengige av nødhjelp.

Human Rights Watch la tidligere i måneden fram en rapport som viser at rundt 13 000 nyfødte barn har mistet livet siden januar som følge av sult og sultrelaterte sykdommer, mens 3,5 millioner småbarn har akutt behov for matvarehjelp. De siste åtte månedene har matprisene steget med 40 prosent, og det kommer historier om foreldre som ser seg nødt til å selge barna sine for å overleve.

I slutten av januar var representanter fra Taliban i Norge for å diskutere en plan for den humanitære og økonomiske krisen. Det krigsherjede landet, som også har opplevd flom og tørke de siste årene, står nå på randen av stupet og vil bli kastet ut i en massiv humanitær katastrofe dersom ikke omverdenen kommer til unnsetning.

Les også: Her møter Redd Barna Taliban: – Var tilsynelatende nysgjerrige

Myanmar

Ett år etter at regjeringshæren grep makten i et kupp i Myanmar i fjor, fortsetter volden og angrepene på sivile. Juntaens styrker har drept rundt 1700 mennesker, fengslet tusenvis og slått hardt ned på masseprotestene som oppsto etter kuppet.

Da fredelige demonstrasjoner ikke førte frem, har mange opposisjonelle dannet væpnede grupper i kampen mot juntaen. FN anslår at 870 000 mennesker er internt fordrevet som følge av den betente situasjonen. Det inkluderer over en halv million bare det siste året. Militæret utfører systematiske og utbredte menneskerettighetsbrudd og overgrep, heter det i en fersk rapport.

Landet er et av de fattigste i Sørøst-Asia etter tiår med vanstyre, stagnasjon, isolasjon og utbredt korrupsjon, og så mange som 14,4 millioner innbyggere har behov for humanitær hjelp. Men væpnede konflikter mellom regjeringsstyrker og opprørere med utspring i ulike etniske grupper er ikke noe nytt. Interne stridigheter, vold og konflikt går langt tilbake i tid og har i stor grad preget Myanmars historie.

Det har i nyere tid gått hardt ut over landets rohingya-befolkning, en muslimsk folkegruppe som holder til vest i landet. Siden 2017 er mer enn 800 000 rohingyaer blitt drevet på flukt til nabolandet Bangladesh. Både FN-etterforskere og USA har konkludert med at rohingyane er utsatt for et folkemord av militæret.

Palestina

Palestinerne er en av verdens største flyktninggrupper. Det høye tallet rommer alle som flyktet etter at staten Israel ble opprettet i 1948 og de fleste av dem oppholder seg i Libanon, Jordan og Syria, samt på Vestbredden, i Gaza og i Øst-Jerusalem. Brorparten av de palestinske flyktningene er fortsatt avhengige av hjelp fra UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, som ble opprettet som en midlertidig organisasjon av FNs generalforsamling i 1950.

Over 70 år senere har organisasjonen fortsatt en nøkkelrolle for å sikre at de grunnleggende behovene til millioner av palestinere blir dekket. Det innebærer utdanning, primærhelsetjenester og beskyttelse av palestinere i hele regionen. Men etter at USA, som tradisjonelt har vært UNRWAs største giver, trakk støtten under Trumps presidentperiode, har organisasjonen slitt økonomisk.

Til tross for at Biden-administrasjonen gjenopptok støtten i fjor vår, er UNRWA nær ved å måtte stoppe sine aktiviteter dersom ikke den finansielle krisen blir håndtert. Det sa UNRWA-sjef Philippe Lazzarini i et intervju med Bistandsaktuelt tidligere i år.

Israels okkupasjon av palestinske områder er inne i sitt 55. år og blir av flere menneskerettighetsorganisasjoner omtalt som apartheid. Senest av FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene.

Les også: – Svikter vi palestinerne, vil det ramme oss selv

Latin-Amerika

Venezuela

I Venezuela har sviktende offentlige tjenester, korrupsjon, hyperinflasjon, utbredt vold, gjengkrigføring og en vedvarende sosioøkonomisk krise tvunget millioner av mennesker på flukt. Siden 2014 har mer enn 5 millioner venezuelanere forlatt hjemlandet i en av de største massevandringene i Sør-Amerikas historie, og så mange som 6 millioner antas å bo utenfor landet.

Den økonomiske nedgangen begynte allerede etter at Hugo Cháves kom til makten i 1999, og da Nicolás Maduro overtok som president i 2013, fikk han en vaklende oljenasjon i dyp økonomisk krise i fanget. Og året etter falt oljeprisene drastisk. Det rammet landet hardt. I tillegg ble det mangel på utenlandsk kapital.

Maduro forsøkte å bøte på krisen med å trykke opp mer penger, som førte til enda mer inflasjon og økonomisk tilbakegang. I 2018 var inflasjonen på over én million prosent.

Den økonomiske og politiske krisen i Venezuela har medført den største humanitære krisen på den vestlige halvkule på årtier, skrev Bistandsaktuelt i fjor. Landet, som tidligere var et av Sør-Amerikas rikeste land, går mot fullstendig kollaps med akutt mangel på mat, medisiner og andre basisvarer.

Også den politiske situasjonen er fastlåst etter at lederen for den opposisjonsstyrte nasjonalforsamlingen utropte seg selv til statsoverhode i 2019. Situasjonen for venezuelanere på flukt er alvorlig, og bruken av farlige grenseoverganger er vanlig. Mesteparten bor i nærliggende land som Colombia, Peru, Equador og USA, og mange er utsatt for økt risiko for menneskehandel, vold og diskriminering.

Colombia

I Colombia har 50 år med væpnet konflikt ført til manglende grunnleggende tjenester, redusert levebrød for store deler av befolkningen og høy risiko for menneskehandel og rekruttering av barn til væpnede, kriminelle grupper.

Fremveksten av kokainkarteller og narkotikakriminalitet på 1980- og 1990-tallet, som senere har tatt nye former og gjort Colombia til verdens fremste kokainprodusent, utgjør fortsatt store sikkerhetsmessige utfordringerPPP. Og selv etter at myndighetene inngikk en fredsavtale med FARC-EP-geriljaen i 2016, pågår det fortsatt flere væpnede konflikter i landet.

Litt over fem år etter at fredsavtalen ble signert, er drapsstatistikken på vei oppover. Den colombianske tankesmien Ideas for Peace Foundation opplyste at det mellom januar og september i fjor ble begått 10 500 drap. Og voldsstatistikken fortsatte å øke rundt årsskiftet på grunn av kamper om territorium og ressurser mellom FARC-avhoppere, geriljagruppen ELN, paramilitære styrker og narkotikakarteller.

Menneskerettighetsforkjempere, miljøaktivister, kvinnelige ledere, urfolksrepresentanter, afrocolombianske lokalsamfunnsledere og tidligere FARC-soldater er spesielt utsatte for vold og etterfølgelse.

I fjor vår tok hundretusenvis av borgere til gatene for å protestere for økonomisk ulikhet, økte skatter og politivold. Demonstrasjonene ble slått hardt ned på og over 60 personer ble drept. I tillegg huser landet i underkant av to millioner flyktninger fra Venezuela, som legger økt press på en allerede kompleks humanitær situasjon. Det anslås at 7,7 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp.

Afrika

Etiopia

Harde kamper mellom Etiopias føderale regjering og Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) har siden november 2020 ført til høye dødsfall, store flyktningstrømmer, seksualisert vold og sult. Mange flere er tvunget på flukt etter hvert som konflikten spredte seg fra Tigray til regionene Afar og Amhara.

Krigen har utløst en humanitær krise, og begge parter anklages for grove brudd på menneskerettighetene. I januar meldte FN at nesten 40 prosent av befolkningen i Tigray lider av ekstrem matmangel. Mer enn 9 millioner har behov for bistand til å skaffe mat i de tre konfliktrammede regionene. Årsaken var blokaden som i praksis er innført rundt den krigsherjede regionen, ifølge Verdens matvareprogram (WFP). I midten av juli i fjor nektet Etiopias regjering å godta forsyninger til den konfliktrammede regionen, og sendinger har bare unntaksvis sluppet gjennom.

Dette kommer på toppen av en allerede prekær situasjon for Afrikas nest mest folkerike land. Fra før slet Etiopia med etniske konflikter i andre deler av landet, samt hyppige perioder med tørke og flom, samt de sosioøkonomiske konsekvensene av koronapandemien. I tillegg er landet vert for over 800 000 flyktninger og asylsøkere for henholdsvis Sør-Sudan, Somalia og Eritrea.

Les også: Krigens Etiopia: Slik lever sivilbefolkningen under blokaden

Sør-Sudan

Sør-Sudan har lidd av mangel på stabilitet helt siden uavhengigheten i 2011. Bare to år etter at landet ble erklært selvstendig, brøt det ut borgerkrig. Den brutale krigen ble utløst av en konflikt mellom president Salva Kiir Mayardit og visepresident Riek Machar, og krevde omtrent 400 000 menneskeliv før man fikk på plass en fredsavtale.

Nå truer økende politiske konflikter og oppblussing av etnisk vold med å ødelegge den lille fremgangen som er oppnådd i landets skjøre fredsprosess. I løpet av noen få måneder i fjor ble 440 sivile drept i harde kamper sørvest i Sør-Sudan, og FN frykter at det bryter ut ny borgerkrig i det unge landet.

I tillegg er Sør-Sudan rammet av ekstremvær som tørke og flom, samt sult, mangel på helsetjenester og begrenset tilgang til utdanning. Humanitære organisasjoner som opererer i landet, anslår at 8,9 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp. Det er en økning på godt over en halv million siden i fjor.

Sudan

Sudan har en lang historie preget av politiske konflikter, særlig mellom den dominerende arabiske eliten og ulike lokale opposisjonsgrupper. Men det er særlig krigen Darfur vest i landet som har ført til det høye antallet mennesker som er blitt tvunget på flukt. Flere hundre tusen mennesker er blitt drept siden den væpnede konflikten i brøt ut i 2003.

Bakgrunnen for konflikten var at enkelte folkegrupper i Darfur mente de ble urettferdig behandlet av de arabisk-dominerte myndighetene i Khartoum. Også flere andre ikke-arabiske grupper har opplevd å bli marginalisert, både politisk og økonomisk.

Landets lengesittende president, Omar al-Bashir, ble anklaget for både folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i sin regjeringstid. Mange år med krig, vanstyre, økte matvarepriser og hungersnød utløste en rekke demonstrasjoner mot Bashir i slutten av 2018, og året etter gikk han av etter 30 år ved makten.

Den politiske situasjonen i Sudan har vært fastlåst etter at hærsjefen, general Abdel Fatah al Burhan, grep makten med et militærkupp i oktober i fjor. Kuppet har utløst en rekke demonstrasjoner og flere titalls mennesker har mistet livet.

Utbredt fattigdom og klimaendringer har ført til usikker matproduksjon, som igjen har ført til fattigdom, sult og underernæring. Sudan er også et av de minst økonomisk utviklede landene i Afrika, og omtrent 10 millioner mennesker lever i matusikkerhet.

Krisen rundt Tsjadsjøen

Konflikten mellom Boko Haram og nigerianske sikkerhetsstyrker har ført til over 2,8 millioner internt fordrevne i området rundt Tsjadsjøen, som berører landene Tsjad, Nigeria, Kamerun og Niger. I over et tiår har den militante islamistgruppen utført en rekke angrep på befolkningen i området.

Det har fått alvorlige konsekvenser for grunnleggende sosiale tjenester, utdanningssystemet og allerede begrensede naturressurser. 3,3 millioner mennesker er matusikre, nesten en halv millioner barn lider av alvorlig underernæring, og over elleve millioner mennesker har behov for humanitær hjelp.

Området var allerede før konflikten blant verdens mest sårbare.

Med ekstrem fattigdom, og nå også utbredt vold, regnes området som svært utrygt. Siden 2012 er tusenvis av unge jenter tvangsgiftet eller presset inn i seksuelt slaveri av Boko Haram. Barn er blitt tvunget til å bære våpen, og det er dokumentert at gruppen står bak angrep mot skoler og religiøse institusjoner, og massedrap, slik Bistandsaktuelt skrev om for noen år tilbake. Løfter man blikket fra Tsjadsjøen, har til sammen 21,5 millioner mennesker behov for akutt humanitær hjelp i de fire landene, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).

Les også: Når terror rammer de fattigste

Somalia

Flere tiår med krig og konflikt har ført til enorme humanitære behov i et av verdens fattigste land. Den radikale islamistiske bevegelsen al-Shabaab har utgjort en sikkerhetstrussel i Somalia siden midten av 2000-tallet, og selv om gruppen er betydelig svekket i dag, pågår det fortsatt militær konflikt i landet.

Vedvarende krigshandlinger har ført til alvorlig tørke og sult, og tatt livet av mellom 300 000 og 500 000 mennesker siden 1991. Mer enn 800 000 mennesker har flyktet fra landet og underkant av 3 millioner mennesker er internt fordrevet.

Nå forventes tallene å stige ytterligere. Afrikas Horn opplever den verste tørken på over 40 år, og ifølge FN-organisasjonen OCHA er Somalia et av landene som er hardest rammet. Bare i løpet av den første uken av mars ble mer enn 17 000 mennesker i landets sørlige Bay-region internt fordrevet som følge av tørken. Fortsetter det sånn, kan tallet stige til godt over en halv million mennesker på kort tid.

Avlinger utslettes, husdyr dør på grunn av mangel på vann og beite, og hele samfunn mister inntektskildene sine. Mange barn slutter på skolen for å hjelpe familiene sine, noe som utsetter dem for økt risiko for tvangsekteskap, seksuell vold og overgrep. Det forventes at nær 8 millioner somaliere vil trenge humanitær bistand og beskyttelse i år.

Den demokratiske republikken Kongo

Den demokratiske republikken Kongo har opplevd krig og konflikt i flere tiår, og er fortsatt en av verdens mest komplekse og langvarige humanitære kriser.

Landet ble rammet av to borgerkriger i perioden 1996 til 2003, som til sammen tok livet av omtrent fem millioner mennesker. Men til tross for at krigen ble offisielt avsluttet i 2003, pågår det fortsatt flere lokale konflikter, og det rapporteres om at rundt 100 ulike væpnede grupper opererer i de østlige delene av landet.

Kongolesiske myndigheter og det internasjonale samfunnet har i liten grad klart å beskytte sivilbefolkningen fra å bli drept og voldtatt, og barn fra å bli rekruttert som barnesoldater, ifølge Flyktninghjelpen. Utbredt vold, angrep på sivile, undertrykkelse og et svakt statsapparat som ikke evner å beskytte sin egen befolkning, har skapt mye mistillit i samfunnet, både til myndighetene, men også mellom ulike etniske grupper.

Det antas at 27 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse i 2022 på grunn av alvorlig og akutt matusikkerhet.

*Dette er bare et utvalg av de mange og store krisene millioner av mennesker står overfor i verden i dag. Listen er i realiteten mye lenger.

Kilder: Reliefweb, UNHCR, OCHA, UNRWA, Flyktninghjelpen, NTB, Store norske leksikon, Human Rights Watch