Unicef: Korona-kutt har kostet flere hundre tusen barn livet i Sør-Asia

I en ny FN-rapport, laget på oppdrag fra Unicef, beskrives de indirekte konsekvensene av pandemien på helsetjenester i India, Pakistan, Nepal, Bangladesh, Afghanistan og Sri Lanka. Landene har til sammen 1,8 milliarder innbyggere.

I Sør-Asia har klinikker og andre helsetjenester blitt stengt og mange viktige helse- og ernæringsprogrammer stanset. Stengningen av grunnleggende helsetilbud begynte allerede før WHOs pandemierklæring 11 mars.

Mer bekymringsverdig enn selve pandemien

Kuttene i helsetilbud har sannsynligvis bidratt til en dramatisk økning i barnedødeligheten i de seks landene. Antall ekstra dødsfall blant barn under fem år økte med over 228.000 fra 2019 til 2020, heter det i rapporten.

Anslagene er basert på data fra Sør-Asia før og etter at pandemien inntraff og landene innførte strenge restriksjoner. Regionen hadde også før pandemien en høy dødelighet blant barn og nyfødte. I 2019 døde 1,4 millioner barn under 5 år.

Rapporten konkluderer også med at reduserte helsetilbud har ført til 11.000 dødsfall i forbindelse med graviditet og fødsel og 3,5 millioner uønskede graviditeter. Antall tenåringsgraviditeter økte med 400.000, noe som igjen bidro til økt barnedødelighet. De indirekte konsekvensene for kvinner, barn og tenåringer har vært mer bekymringsverdige enn selve pandemien, heter det i rapporten.

- Reduksjonen i kritiske helsetilbud har hatt ødeleggende effekter på helsen og ernæringen til de fattigste familiene, sier Unicefs regiondirektør George Laryea-Adjei.

- Tilbudet må åpnes

Selv der helsetjenestene ikke stengte, ble det registrert en nedgang i antallet som benyttet seg av tilbudet, ifølge rapporten. Antallet unge barn som fikk behandling for alvorlig underernæring i Bangladesh og Nepal, falt med over 80 prosent. I India og Pakistan ble det registrert en skarp nedgang i antallet barnevaksineringer.

Grunnleggende helsetilbud til gravide, tenåringer og spedbarn må gjøres til en prioritet, heter det i rapporten.

- Det er helt essensielt at tilbudet åpnes for fullt for barn og mødre som desperat trenger dem, og at man gjør sitt ytterste for at folk føler seg trygge nok til å ta dem i bruk, sier Laryea-Adjei.

Doktor Poonam Khetrapal Singh er regiondirektør for Sør-Øst-Asia i WHO. Hun forteller at det å opprettholde grunnleggende helsetjenester er et grunnleggende aspekt ved WHOs koronastrategi.

- Landene i regionen har vært opptatt av å gjenåpne og opprettholde grunnleggende helsetjenester da forstyrrelser kun vil føre til en større risiko for dødsfall som kunne vært forhindret, sier Singh.

Rapporten tar til orde for å innføre programmer der det overføres penger til de aller fattigste familiene. Den hilser de nasjonale programmene for sosiale sikkerhetsnett velkommen, men påpeker samtidig at virkningene av disse tiltakene fremdeles ikke har blitt evaluert.

Ulstein: - Blir en ekstra krise

Rapporten viser hvordan ringvirkningene av pandemien rammer de som hadde det vanskeligst i utgangspunktet, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en kommentar til Bistandsaktuelt.

- Den akutte situasjonen med pandemien stjeler ressurser som ellers skulle vært brukt til langsiktige prosjekter knyttet til ernæring, helse og utdanning. Samtidig er det et dilemma at så lenge pandemien herjer, blir det vanskeligere å jobbe med nettopp disse utfordringene, sier han.

Den reduserte kapasiteten og tilgjengeligheten rammer de mest sårbare, inkludert barn som lider av sykdommer som underernæring, forteller utviklingsministeren.

- Dette viser også hvorfor det er så viktig å få vaksinert helsearbeidere i lavinntektsland. Når de som er i front står i fare for å bli syke, svekkes helsetilbudet.

De reduserte helsetilbudene blir en ekstra krise i de mange krisene, sier Ulstein.

- Land som kan må støtte de sårbare

Ulstein forteller at forebygging av sykdommer gjennom vaksinering har stått sentralt i Norges arbeid med global helse de siste 20 årene.

- Når vaksiner finnes, er det den mest kostnadseffektive måten å forebygge alvorlige smittsomme sykdommer på. Disse inkluderer blant annet lungebetennelse, kikhoste, hjernehinnebetennelse, difteri, hepatitt, meslinger, røde hunder og gulfeber.

Både helse og vaksinasjon spiller en avgjørende rolle for den økonomiske veksten i utviklingsland, forteller Ulstein. Han håper at så mange land som mulig klarer å prioritere et høyt nivå på den bistanden de gir i tiden som kommer.

- I fellesskap må de land som kan, støtte de aller fattigste og sårbare. Det er et humanitært imperativ og reflekterer selve grunnplanken i bærekraftsmålene, sier statsråden.