Ny FN-rapport: Ett barn sulter, et annet gjør det ikke – i en og samme familie

Forskerne har benyttet seg av en ny og mer finmasket metode for å avsløre fattigdommens interne ulikheter. Målet var å avsløre sannheten bak statistikkens gjennomsnittsberegninger om fattigdom.

Tilsammen er 1,3 milliarder mennesker i verden å regne som flerdimensjonalt fattige, ifølge rapporten. De finnes imidlertid både i lav-, middels- og høyinntektsland.

- Altfor mange iblant oss lever et liv i fattigdom, sa Achim Steiner, sjef for FNs utviklingsprogram, ved lanseringen av rapporten.

Han mener en viktig lærdom fra den nye forskningsrapporten er at land ikke først og fremst er "rike" eller "fattige", men at ulikhetene er store også innad i land.

To tredeler av de "flerdimensjonalt fattige" lever i mellominntektsland.

I skyggen av statistiske gjennomsnittsberegninger finnes fattigdommen også i rike land. Men forskjellene er størst der fattigdommen er størst, konkluderer forskerne.

Fra 6 til 96 prosent fattige

Sabina Alkire, direktør i Oxford Poverty and Human Development Initiative (OPHI), har hatt ansvaret for deler av UNDP-rapporten. Hun bruker Uganda som eksempel for å beskrive hva som kan gjemme seg bak et landsgjennomsnitt.

- I Uganda er 55 prosent av befolkningen fattige, etter FNs målestokk. Tallet skjuler likevel en enorm ulikhet mellom mennesker i ulike deler av landet, sier Alkire.

Forskningssjefen viser til at i hovedstaden Kampala er andelen flerdimensjonalt fattige så lav som seks prosent, mens den er 96 prosent i regionen Karamoja, den fattigste og minst utviklede regionen i landet.

Gjennomsnittet i Uganda er altså det samme som gjennomsnittet i Afrika sør for Sahara, men det tallet viser ikke at det er en spredning fra de aller høyeste fattigdomstallene, til de laveste, i samme land.

(Artikkelen fortsetter under grafen.)

Mer finmasket inndeling

«Illuminating Inequalities» er navnet på årets fattigdomsrapport. Den er utarbeidet av FNs utviklingsprogram (UNDP) i samarbeid med det britiske forskningsinstituttet Oxford Poverty and Human Development Initiative (OPHI).

Rapporten fokuserer på ulikhet, både mellom fattige og rike, og ulikheter mellom fattige. Forskerne har blant annet studert sårbare grupper som kvinner, barn og minoriteter, og sett på «geografisk opphopning» av fattigdom.

Under arbeidet ble de drøyt 100 landene i undersøkelsen delt inn i til sammen 1119 regioner. Forskerne har også gjort studier på husholdningsnivå, og funnet store forskjeller også innad i familier.

Forskerne mener funnene kan gi et verdifullt bidrag til forståelsen av hva som fører til ulikhet og fattigdom.

- For å kunne utrydde fattigdom må vi først vite hvor fattige mennesker lever. De er ikke spredt likt utover et land eller i en husholdning, sier UNDP-sjef Steiner i en pressemelding.

Han mener at årets rapport gir viktig informasjon til myndigheter som ønsker å sette inn tiltak for å redusere konsekvensene av fattigdom.

Barn opplever ulikhet i egen familie

Et av de tydeligste funnene i undersøkelsen er at barn og voksne påvirkes svært ulikt av fattigdom, og det er barna som kommer dårligst ut. Der én av seks voksne i verden er fattige etter FNs indeks, er ett av tre barn fattige.

I tillegg finner man forskjeller mellom barna i familier, aller mest i Sør-Asia. I denne regionen lever ett av ni barn i flerdimensjonal fattigdom. I mange husholdninger finner man for eksempel at ett barn i skolealder går på skole, og ett ikke gjør det.

I både Pakistan og Afghanistan rammes jenter av fattigdom i større enn grad enn gutter. I Bangladesh er det omvendt, der gutter er mer utsatt enn jenter.

I Pakistan fant forskerne at noen barn sultet og andre ikke gjorde det - i en og samme familie. Ett av tre barn under fem år vokser opp i husholdninger der minst ett barn ikke er, og ett barn er feilernært, framgår det av rapporten.

Lignende funn finner man også i Afghanistan.

(Artikkelen fortsetter under grafen.)

Forskningsdirektør Sabina Alkire kan foreløpig ikke forklare årsakene til at det er slik.

- Vi har ikke intervjuet familiene, og vet derfor ikke mye om hva som er rasjonalet bak en slik forskjell i en familie. Men vi håper myndigheter og forskere tar opp tråden, sier hun.

Pionérbarn

Selv om det fortsatt er mange som lever i dyp fattigdom, er det definitivt også lyspunkter i årets rapport. I ti utvalgte land hvor man så på utvikling over tid har man funnet at de 40 prosent fattigste var de som hadde opplevd den raskeste bedringen av levekårene sine.

270 millioner mennesker i land som India og Etiopia hadde arbeidet seg ut av fattigdomsstatistikken i løpet av perioden. Mange opplevde også at graden av fattigdom, og alvorligheten av konsekvensene var redusert.

Også blant de fattige barna er det viktige tegn til håp. I Sør-Asia, hvor mangelen på utdanning er høyest i verden, er 37,5 millioner barn «pionérbarn». Det vil si at de er de første i sin familie som har fullført minst seks års skolegang.

- Vi er ikke fatalister, og denne rapporten er ikke skrevet for å gi et inntrykk av at det ikke er framgang. Vi prøver å gi dere håp, sa Achim Steiner på rapportlanseringen nylig.

Nytt fokus: høy-inntektsland

Den enorme og pågående fattigdomsreduksjonen i lavinntektsland og økningen av fattigdomsbaserte problemer i høyinntektsland de siste årene, gjør at UNDP vil tenke nytt. I tida framover ønsker FN-organet å undersøke fattigdom i flere land enn hva de har gjort til nå.

- Vi har nok kommet dit at vi vil begynne å analysere situasjonen i de rike landene også, men det er nødvendig å justere metodene hvis vi skal håndtere utfordringene i høyinntektsland. Her vil vi også se på små lommer av fattigdom i de rike landene, avsluttet Alkire.

(Infografikken til artikkelen er laget av Diana de León, United Nations Volunteers.)