Den afrikanske union nekter å slippe inn kuppmakere

Sahel-statene Burkina Faso, Guinea og Mali er i tillegg til Sudan blitt utestengt fra Den afrikanske union etter å ha vært gjenstand for militærkupp de siste årene.

På siste dag av sitt toppmøte i Addis Abeba søndag sier AU-kommisjonen at medlemslandene står klar til å hjelpe landene med å vende tilbake til demokratisk styresett.

– Demokratiet må slå rot, og det må fremmes og beskyttes, sier AUs kommissær for politikk, fred og sikkerhet, Bankole Adeoya til pressen.

– Det er nødvendig å understreke igjen at AU fortsatt ikke har toleranse for noen udemokratiske midler til politisk makt, tilføyer han.

Resultatløse sanksjoner

Også den regionale vestafrikanske blokken Ecowas opprettholder sine sanksjoner mot de tre Sahel-landene. Ecowas-landene møttes på sidelinjen av AU-toppmøtet i Etiopia for å gjennomgå straffetiltakene og diskutere muligheten for å gjenopprette sivilt styre i Burkina Faso, Guinea og Mali.

I en tale til AU-toppmøtet i helgen sa AU-kommisjonens leder at unionen er nødt til å se på nye strategier for å forhindre at demokratier svekkes.

– Sanksjoner innført mot medlemsstater etter grunnlovsstridige regjeringsskifter ser ikke ut til å ha gitt de forventede resultatene, sa Moussa Faki Mahamat og tok til orde for en revurdering av fremgangsmåten.

Guterres ba om handling

Da ledere fra AUs drøyt 50 medlemsland møttes til toppmøte, var det med en rekke kriser på agendaen. Lørdag ba FNs generalsekretær António Guterres de afrikanske lederne om å sørge for «handling for fred».

– Jeg er dypt bekymret over den siste økningen i volden fra væpnede grupper øst i Kongo og fremveksten av terrorgrupper i Sahel og andre steder, sa Guterres til toppmøtet.

– Mekanismene for fred vakler, advarte han.

Andre utfordringer som kontinentet med 1,4 milliarder innbyggere står overfor, er «et dysfunksjonelt og urettferdig globalt finanssystem», ifølge generalsekretæren.

– Det frarøver mange afrikanske land den gjeldslette og de gunstige lånevilkår de trenger, sa Guterres, som beskriver rentesatsene som «utpressing».

Trues av hungersnød

Guterres kunngjorde under toppmøtet at FNs sentrale kriseinnsatsfond CERF vil frigjøre 250 millioner dollar for å støtte noen av de mest sårbare menneskene i verden.

Dette er den største bevilgningen noensinne fra fondet, og pengene skal blant annet bidra til å hindre at folk sulter i hjel i Burkina Faso, Mali, Nigeria, Somalia og Sør-Sudan, i tillegg til i Afghanistan, Jemen og Haiti. Disse åtte landene huser til sammen over 20 millioner mennesker som bare er ett steg unna hungersnød, ifølge FN.

Helgens AU-toppmøte, som i stor grad ble holdt bak lukkede dører, hadde som mål å kickstarte den afrikanske frihandelsavtalen AfCFTA som ble lansert i 2020. Afrikanske land handler i dag bare 15 prosent av sine varer og tjenester med hverandre, men AfCFTA har som mål å øke denne andelen til 60 prosent innen 2034 ved å fjerne nesten alle tollsatser.

Men landene er langt unna å nå målet, og fremdeles er det uenighet om reduksjonen av tollsatser.