Brukte 2250 mrd. på bistand i fjor – nå kommer nye kutt

Internasjonal bistand var i fjor på 212,1 milliarder dollar – eller rundt 2250 milliarder kroner, ifølge nye tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). 

Dette er et fall på 7,1 prosent fra året før. 

Nedgangen i official development assistance (ODA) skyldtes blant annet reduksjoner i bidragene til internasjonale organisasjoner, mindre bistand til Ukraina og til humanitær hjelp, samt reduserte utgifter til å ta imot flyktninger i giverlandene, ifølge OECD.

– Det er beklagelig at ODA sank i 2024 etter fem år med kontinuerlig vekst, sier leder for OECD DAC, Carsten Staur, i en uttalelse.

Bare fire land nådde FN-målet

Med 63 milliarder dollar, stod USA for 30 prosent av all internasjonal bistand i fjor – og var således den klart største giveren blant DAC-medlemslandene.

Tyskland bidro med 32,4 milliarder dollar, Storbritannia med 18,0 milliarder dollar, Japan med 16,8 milliarder dollar og Frankrike med 15,4 milliarder dollar.

Men de siste månedene har flere av de største giverne varslet kutt i sine budsjetter, og president Donald Trump har som kjent kuttet nesten hele USAID-budsjettet. 

Norske myndigheter brukte 5,18 milliarder dollar – eller 55,7 milliarder kroner – på bistand i fjor, viser OECD-tallene. Det er 1,02 prosent av BNI og betyr at Norge og Luxembourg er de to eneste landene i OECD-statistikken som gir én prosent av BNI.

Med Sverige på 0,79 prosent og Danmark på 0,71 prosent, var det bare fire land som nådde FNs mål om å gi 0,7 prosent av BNI til bistand.

–⁠ Jeg er stolt over at Norge igjen er på bistandstoppen, men bekymret over den generelle utviklingen. I 2023 var det fem land som klarte FNs mål om minst 0,7 prosent av BNI, nå er det fire. Så langt i 2025 har vi sett enorme kutt i bistanden som rammer millioner av mennesker svært hardt. Norge vil fortsette å holde bistandsnivået høyt og være en forutsigbar og god partner, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en uttalelse.

Frykter at 30 prosent blir borte

Bistanden falt altså med 7,1 prosent i 2024, men OECD forventer at den vil falle med ytterligere 17 prosent i løpet av 2025 – og innen 2030 kan bistanden være 30 prosent lavere enn i 2023, ifølge utregninger fra OECDs utviklingskomité. 

Bistand til Afrika sør for Sahara falt med 2 prosent fra i fjor, til 36 milliarder dollar, mens bistanden til de minst utviklede landene (MUL) var på 35 milliarder dollar, et fall på 3 prosent. Flere afrikanske land, som Kenya, merker allerede bistandskuttene:

Langs en av grusveiene som fører inn til Kakuma-leiren – Kenyas nest største flyktningleir, som huser 300 000 mennesker fra Sør-Sudan, Somalia, Uganda og Burundi – samles ungdommer til selvforsvarskurs i et såkalt «safe space» to ganger i uka. 

Taekwondo-timene tilbyr jenter, som 15 år gamle Uwase Gakura Samia fra Burundi, trygge rammer i en kaotisk hverdag, og skal bygge mental motstandskraft, som er avgjørende for jentenes psykososiale velvære, ifølge FN-organisasjonen UNFPA. 

Men sist måned brøt det ut protester i leiren etter at det ble kjent at det måtte kuttes i både matrasjoner og annet tilbud i leiren som driftes av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) – bare ett av svært mange eksempler på kutt i internasjonal bistand. Trenden gjør at OECD-topp Carsten Staur, ifølge Africa Confidential, nå ber giverne om å prioritere klodens aller fattigste land, hvor av 23 i Afrika.

– Det er bekymringsfullt at noen av de store giverne har signalisert ganske betydelige reduksjoner de neste årene. I denne situasjonen er det avgjørende at det investeres der det er mest nødvendig, spesielt i de fattigste landene, sier Staur.

OECD-toppen påpeker at bistand til disse landene utgjør mer enn 60 prosent av deres eksterne finansiering, og at det er fantasifullt å forvente at privat sektor vil tette gapet.

– Dersom mer bistand forsvinner, kan det få katastrofale ringvirkninger, advarer Staur.