Har brukt tre år på å gjennomgå fondsmylder, Norge har over 1100 avtaler
Før den tiltrådte lovet Støre-regjeringen en kritisk gjennomgang av Norges omfattende bistand til et stort antall globale fond. Tre år etter har oppryddingen fortsatt ikke skjedd. Men den kommer før årsskiftet, lover Utenriksdepartementet.
Det var i regjeringserklæringen fra 2021, den såkalte Hurdalsplattformen, at løftet om å rydde opp framkom.
Panorama Nyheter har bedt UD om en forklaring på tregheten i arbeidet. «Et omfattende arbeid», svarer underdirektør i UD Helene Sandbu Ryeng i en epost.
Underdirektøren viser til at det i femårsperioden 2018 til 2022 var i overkant av 1100 avtaler om norsk delfinansiering av fond og fondslignende mekanismer.
Det er videre stor variasjon i fondenes størrelse, innretning og tilblivelse, forklarer hun.
Har valgt ut 250 avtaler
– Det har tatt tid å gå gjennom alle avtalene og ut fra hensyn til ressurseffektivitet er det ikke foretatt full evaluering av alle, og om lag 250 avtaler er valgt ut. I vurderingen av de om lag 250 avtalene blir blant annet følgende vurdert: resultater, alternative kanaler for støtte og den globale oppslutningen om mekanismen. Planene er å ferdigstille gjennomgangen før slutten av året, skriver Ryeng i eposten.
Ferdigstillelse før nyttår var også tidsplanen utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim skisserte da hun svarte kort på et spørsmål fra Venstres stortingsrepresentant Grunde Almeland nylig. Almeland etterlyste fondsgjennomgangen regjeringen hadde lovet.
Venstre-representanten er ikke imponert over framdriften i saken. Samtidig er han spent på innholdet i gjennomgangen.
Les mer: Norge er nordisk mester i øremerking
Heller kjernestøtte enn temafond
– Vi i Venstre er opptatt av at Norge skal drive en aktiv bistandspolitikk, som samtidig har legitimitet i befolkningen. Da er det viktig at bistanden er mest mulig kostnadseffektiv, sier Almeland.
Han viser til at Riksrevisjonen tidligere har stilt spørsmål ved kostnadseffektiviteten i at norsk bistand støtter opp om et stort antall tematiske fond.
– Det er grunn til å tro at kjernestøtte er en langt mer effektiv måte å yte multilateral bistand på, sier Almeland.
I et intervju med Panorama Nyheter i januar 2022 lovet UDs statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) å være tøff i klypa mot lite hensiktsmessige fond.
– Noen ganger er det helt klart positivt å opprette nye globale ordninger, men det er også eksempler på at fond og mekanismer beholdes lenger enn det som var intensjonen. Da må vi vurdere behovet og hensiktsmessigheten. Når det ikke lenger er hensiktsmessig, skal vi være tøffe og «legge ned», lover Sandkjær.
